Bokmålsordboka
motorikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en motorikk | motorikken | motorikker | motorikkene |
Opphav
jamfør motorBetydning og bruk
kroppens evne til å bevege seg;
bevisst styring av musklene i kroppen;
bevegelsesmåte
Eksempel
- barnet har god motorikk
- som etterledd i ord som
- finmotorikk
- grovmotorikk