Bokmålsordboka
finmotorikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en finmotorikk | finmotorikken | finmotorikker | finmotorikkene |
Betydning og bruk
evne til å styre de små musklene i kroppen, særlig i hender og fingre