Bokmålsordboka
miskunne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å miskunne | miskunner | miskunte | har miskunt | miskunn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| miskunt + substantiv | miskunt + substantiv | den/det miskunte + substantiv | miskunte + substantiv | miskunnende |
Faste uttrykk
- miskunne segvise miskunn;
forbarme seg over- miskunn deg over oss!