Bokmålsordboka
melon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en melon | melonen | meloner | melonene |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra gresk melopepon ‘eplelignende gresskar’Betydning og bruk
- plante i gresskarfamilien;Cucumis melo
- frukt av melon (1)
- som etterledd i ord som
- honningmelon
- kantaluppmelon
- nettmelon
- vannmelon