Bokmålsordboka
meklingsmann, meglingsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meglingsmann | meglingsmannen | meglingsmenn | meglingsmennene |
| en meklingsmann | meklingsmannen | meklingsmenn | meklingsmennene |
Betydning og bruk
tidligere betegnelse for mekler (1)