Bokmålsordboka
massakrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å massakrere | massakrerer | massakrerte | har massakrert | massakrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| massakrert + substantiv | massakrert + substantiv | den/det massakrerte + substantiv | massakrerte + substantiv | massakrerende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
gjennomføre massedrap (på vergeløse mennesker);