Bokmålsordboka
logre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å logre | logrer | logra | har logra | logr!logre! |
| logret | har logret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| logra + substantiv | logra + substantiv | den/det logra + substantiv | logra + substantiv | logrende |
| logret + substantiv | logret + substantiv | den/det logrede + substantiv | logrede + substantiv | |
| den/det logrete + substantiv | logrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt lǫggraBetydning og bruk
- om hund: svinge med halen som tegn på glede eller iver
- i overført betydning: smiske
Eksempel
- logre for presidenten