Bokmålsordboka
kverne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kverne | kverner | kverna | har kverna | kvern! |
| kvernet | har kvernet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kverna + substantiv | kverna + substantiv | den/det kverna + substantiv | kverna + substantiv | kvernende |
| kvernet + substantiv | kvernet + substantiv | den/det kvernede + substantiv | kvernede + substantiv | |
| den/det kvernete + substantiv | kvernete + substantiv | |||
Opphav
av kverneBetydning og bruk
- male med kvern
Eksempel
- kverne pepper
- dreie, kretse
Eksempel
- tankene kvernet rundt i hodet
- prate, mase
Eksempel
- han begynner å kverne om ukulturen