Bokmålsordboka
kuske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kuske | kusker | kuska | har kuska | kusk! |
| kusket | har kusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kuska + substantiv | kuska + substantiv | den/det kuska + substantiv | kuska + substantiv | kuskende |
| kusket + substantiv | kusket + substantiv | den/det kuskede + substantiv | kuskede + substantiv | |
| den/det kuskete + substantiv | kuskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
kjøre vogn som kusk
Eksempel
- i år har han kusket hesten inn til seier i 12 av 17 løp