Bokmålsordboka
kurr 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kurr | kurret | kurr | kurrakurrene |
Opphav
av kurre (2Betydning og bruk
gurglende lyd som en due eller orrfugl lager
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kurr | kurret | kurr | kurrakurrene |