Bokmålsordboka
krønike
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krønike | krøniken | krøniker | krønikene |
| hunkjønn | ei/en krønike | krønika | ||
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som kronikkBetydning og bruk
- eldre historisk framstilling som bare beskriver hendelsene etter rekkefølgen i tid uten å peke på årsakssammenhenger
- eventyrlig, legendarisk fortelling