Bokmålsordboka
kronisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kronisk | kronisk | kroniske | kroniske |
Opphav
gjennom tysk, fra gresk khronikos; se kronikkBetydning og bruk
- langvarig eller uhelbredelig;motsatt akutt (3, 1)
Eksempel
- en kronisk lidelse
- som er vanskelig å endre
Eksempel
- være i kronisk pengeknipe;
- kronisk ustabilitet
- brukt som adverb: til stadighet
Eksempel
- være kronisk blakk
Faste uttrykk
- kronisk utmattelsessyndromsykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
myalgisk encefalopati