Bokmålsordboka
krekling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krekling | kreklingen | kreklinger | kreklingene |
Opphav
jamfør norrønt krækiberBetydning og bruk
- liten krypende dvergbusk med vintergrønne nålformede blad og svarte bær;Empetrum nigrum
- bær av krekling (1)