Bokmålsordboka
kontring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kontring | kontringen | kontringer | kontringene |
| hunkjønn | ei/en kontring | kontringa | ||
Opphav
av kontreBetydning og bruk
særlig i lagspill: raskt motangrep
Eksempel
- lagets styrke er raske kontringer