Bokmålsordboka
knustre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knustre | knustrer | knustra | har knustra | knustr!knustre! |
| knustret | har knustret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knustra + substantiv | knustra + substantiv | den/det knustra + substantiv | knustra + substantiv | knustrende |
| knustret + substantiv | knustret + substantiv | den/det knustrede + substantiv | knustrede + substantiv | |
| den/det knustrete + substantiv | knustrete + substantiv | |||