Bokmålsordboka
knege
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å knege | kneger | knega | har knega | kneg! |
kneget | har kneget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
knega + substantiv | knega + substantiv | den/det knega + substantiv | knega + substantiv | knegende |
kneget + substantiv | kneget + substantiv | den/det knegede + substantiv | knegede + substantiv | |
den/det knegete + substantiv | knegete + substantiv |