Bokmålsordboka
knaske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knaske | knasker | knaska | har knaska | knask! |
| knasket | har knasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knaska + substantiv | knaska + substantiv | den/det knaska + substantiv | knaska + substantiv | knaskende |
| knasket + substantiv | knasket + substantiv | den/det knaskede + substantiv | knaskede + substantiv | |
| den/det knaskete + substantiv | knaskete + substantiv | |||
Opphav
av knaseBetydning og bruk
tygge hørlig
Eksempel
- knaske nøtter;
- knaske på et eple