Bokmålsordboka
kjøretur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjøretur | kjøreturen | kjøreturer | kjøreturene |
Betydning og bruk
tur (1, 2) der en bruker et kjøretøy som framkomstmiddel
Eksempel
- ta seg en liten kjøretur