Bokmålsordboka
affrikat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en affrikat | affrikaten | affrikater | affrikatene |
Uttale
afrikaˊtOpphav
av latin affricatus, perfektum partisipp av affricare ‘gni mot’Betydning og bruk
språklyd sammensatt av en plosiv og en frikativ (1 uttalt på samme sted, for eksempel ps i psyke