Bokmålsordboka
kjortel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjortel | kjortelen | kjortler | kjortlene |
Opphav
norrønt kyrtill, fra gammelengelsk; beslektet med kort (2Betydning og bruk
løstsittende kjolelignende klesplagg av varierende lengde, brukt av kvinner og menn