Bokmålsordboka
kjetting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjetting | kjettingen | kjettinger | kjettingene |
Opphav
av nederlandsk ketting, av keten ‘kjede’Betydning og bruk
- kraftig kjede av jern eller stål;lenke av jernringer
Eksempel
- et anker med kjetting
- remse av kjetting (1) til å sette utenpå bilhjul for å gi veigrep på is eller snø
Eksempel
- legge kjettinger på bilen