Bokmålsordboka
keik 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en keik | keiken | keiker | keikene |
Opphav
av keik (2Betydning og bruk
bøyning, vridning
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en keik | keiken | keiker | keikene |