Bokmålsordboka
keik 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
keik | keikt | keike | keike |
Opphav
norrønt keikr ‘bakoverbøyd’Betydning og bruk
Eksempel
- være keik i ryggen
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
keik | keikt | keike | keike |