Bokmålsordboka
kartong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kartong | kartongen | kartonger | kartongene |
Opphav
gjennom fransk carton, fra italiensk, av latin charta ‘papir’; jamfør kart (2Betydning og bruk
- tynn papp
- eske eller beholder av kartong (1) eller annen papp
Eksempel
- en kartong sigaretter;
- varene var pakket i kartonger
- som etterledd i ord som
- eggkartong
- melkekartong