Bokmålsordboka
kardus
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kardus | kardusen | karduser | kardusene |
| hunkjønn | ei/en kardus | kardusa | ||
Opphav
gjennom lavtysk karduse, fra fransk cartouche; samme opprinnelse som kardeskBetydning og bruk
- om eldre forhold: røyketobakk, opprinnelig pakket inn i karduspapir