Bokmålsordboka
kardesk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kardesk | kardesken | kardesker | kardeskene |
Opphav
gjennom tysk Kartätsche og fransk cartouche, fra italiensk ‘papirhylse’, av carta ‘papir’; samme opprinnelse som kardusBetydning og bruk
om eldre forhold: prosjektil fra kanon (2, 1) som består av en sylinder fylt med blykuler