Bokmålsordboka
kantate
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantate | kantaten | kantater | kantatene |
Opphav
fra italiensk ‘sang’; av latin cantare ‘synge’Betydning og bruk
- høystemt korverk med solostemmer og orkester
- tekst til kantate (1)