Bokmålsordboka
artisjokk, artiskokk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en artisjokk | artisjokken | artisjokker | artisjokkene |
en artiskokk | artiskokken | artiskokker | artiskokkene |
Uttale
artisjokˊkOpphav
gjennom tysk og italiensk; opprinnelig fra arabiskBetydning og bruk
- kurvblomstret plante i kurvplantefamilien;Cynara scolymus
- blomsterkurver av artisjokk (1), brukt som grønnsak