Artikkelside

Bokmålsordboka

jente

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen jentejentenjenterjentene
hunkjønnei/en jentejenta

Opphav

norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’

Betydning og bruk

  1. barn av hunkjønn, ikke voksen kvinne
    Eksempel
    • de har tre barn, to jenter og en gutt;
    • en 13 års jente
  2. ung kvinne
    Eksempel
    • fly etter jentene
  3. Eksempel
    • hun sa at hun var jenta hans