Bokmålsordboka
isskuring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en isskuring | isskuringen | isskuringer | isskuringene |
hunkjønn | ei/en isskuring | isskuringa |
Betydning og bruk
- det at breis skurer mot underlaget
- stripe, merke etter isskuring (1)