Bokmålsordboka
invitasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en invitasjon | invitasjonen | invitasjoner | invitasjonene |
Opphav
fra latin , av invitare; jamfør invitereBetydning og bruk
Eksempel
- få skriftlig invitasjon til et bryllup;
- si ja til invitasjonen
- kort eller lignende med invitasjon (1)
Eksempel
- sende ut trykte invitasjoner