Bokmålsordboka
intelligibel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| intelligibel | intelligibelt | intelligible | intelligible |
Opphav
gjennom fransk; fra latin intelligere ‘forstå’Betydning og bruk
Eksempel
- en intelligibel verden