Bokmålsordboka
insinuant 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en insinuant | insinuanten | insinuanter | insinuantene |
Betydning og bruk
person som insinuerer
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en insinuant | insinuanten | insinuanter | insinuantene |