Bokmålsordboka
idealitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en idealitet | idealiteten | idealiteter | idealitetene |
Opphav
jamfør ideal (2Betydning og bruk
- i filosofi: det at noe er til bare som idé;det å være til bare i den åndelige verden
- sjelden: idealisme (1), ideell streben