Bokmålsordboka
igbo 1, ibo 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ibo | iboen | iboer | iboene |
| en igbo | igboen | igboer | igboene |
Uttale
igˊboOpphav
fra språket igboBetydning og bruk
- folkegruppe i det sørøstlige Nigeria
- person som hører til folkegruppa igbo (1, 1)