Bokmålsordboka
hilde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hilde | hilder | hilda | har hilda | hild! |
| hildet | har hildet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hilda + substantiv | hilda + substantiv | den/det hilda + substantiv | hilda + substantiv | hildende |
| hildet + substantiv | hildet + substantiv | den/det hildede + substantiv | hildede + substantiv | |
| den/det hildete + substantiv | hildete + substantiv | |||
Opphav
fra dansk opprinnelig ‘vikle inn i nett eller garn’; beslektet med holdeFaste uttrykk
- være hildet ivære forblindet eller villedet av