Bokmålsordboka
henstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henstille | henstiller | henstilte | har henstilt | henstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henstilt + substantiv | henstilt + substantiv | den/det henstilte + substantiv | henstilte + substantiv | henstillende |
Betydning og bruk
oppfordre høflig;
Eksempel
- ordstyreren henstilte til forsamlingen å holde seg i ro