Artikkelside

Bokmålsordboka

heis 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en heisheisenheiserheisene

Opphav

av heise (1

Betydning og bruk

  1. innretning til å frakte varer eller personer opp eller ned med, i vertikal eller skrå retning;
    Eksempel
    • ta heisen opp i tiende etasje
  2. øvre hjørne i trekantet seil

Faste uttrykk

  • gå i heisen
    gå tapt;
    gå til grunne
  • komme i heisen
    (etter gammel straffemetode til sjøs der en ble heist opp i råa med en stropp under armene) komme i knipe;
    måtte stå til rette