Bokmålsordboka
hann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hann | hannen | hanner | hannene |
Opphav
av hanBetydning og bruk
dyr, plante eller skapning av hankjønn (1);
til forskjell fra hunn
Eksempel
- bjørnen var en storvokst hann;
- hos fuglene har hannen og hunnen ofte ulik fjærdrakt