Bokmålsordboka
hunn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hunn | hunnen | hunner | hunnene |
Opphav
av hun (2Betydning og bruk
dyr eller skapning av hunkjønn (1)
Eksempel
- en fugleart der både hannen og hunnen ruger