Artikkelside

Bokmålsordboka

glimmer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en glimmerglimmerenglimmereglimmerne
glimrerglimrene

Opphav

fra engelsk, fra tysk; av glimre

Betydning og bruk

  1. det å glimre (1);
    noe som glimrer;
    skinn, glans
    Eksempel
    • glimmeren fra en enslig tråd av kobber
  2. glansfullt mineral som lett lar seg spalte i tynne flak;
    jamfør kråkesølv