Bokmålsordboka
gjengifte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjengifte | gjengifter | gjengifta | har gjengifta | gjengift! |
| gjengiftet | har gjengiftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjengifta + substantiv | gjengifta + substantiv | den/det gjengifta + substantiv | gjengifta + substantiv | gjengiftende |
| gjengiftet + substantiv | gjengiftet + substantiv | den/det gjengiftede + substantiv | gjengiftede + substantiv | |
| den/det gjengiftete + substantiv | gjengiftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gifte (3 seg om igjen
- brukt som adjektiv
- gjengiftede personer;
- en gjengiftet kvinne