Bokmålsordboka
geheng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et geheng | gehenget | geheng | gehengagehengene |
Opphav
fra tysk; beslektet med henge (2Betydning og bruk
belte til sabel, kårde og lignende
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et geheng | gehenget | geheng | gehengagehengene |