Bokmålsordboka
frontkjemper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en frontkjemper | frontkjemperen | frontkjempere | frontkjemperne |
Opphav
av frontBetydning og bruk
- person som kjemper i fremste linje i krig;særlig: nordmann i tysk krigstjeneste under den andre verdenskrigen
- i overført betydning: forkjemper for en sak
Eksempel
- partiet er blitt en frontkjemper i miljøpolitikken