Bokmålsordboka
frende
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en frende | frenden | frender | frendene |
Opphav
norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’Betydning og bruk
- eldre betegnelse for slektning
Eksempel
- frende er frende verst
- som etterledd i ord som
- trosfrende
- åndsfrende