Bokmålsordboka
fraskjøte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fraskjøte | fraskjøter | fraskjøta | har fraskjøta | fraskjøt! |
| fraskjøtet | har fraskjøtet | |||
| fraskjøtte | har fraskjøtt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fraskjøta + substantiv | fraskjøta + substantiv | den/det fraskjøta + substantiv | fraskjøta + substantiv | fraskjøtende |
| fraskjøtet + substantiv | fraskjøtet + substantiv | den/det fraskjøtede + substantiv | fraskjøtede + substantiv | |
| den/det fraskjøtete + substantiv | fraskjøtete + substantiv | |||
| fraskjøtt + substantiv | fraskjøtt + substantiv | den/det fraskjøtte + substantiv | fraskjøtte + substantiv | |
Opphav
jamfør skjøte (3Betydning og bruk
skille fra ved skjøte
Eksempel
- fraskjøte en parsell