Bokmålsordboka
forøve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forøve | forøver | forøva | har forøva | forøv! |
| forøvde | har forøvd | |||
| forøvet | har forøvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forøva + substantiv | forøva + substantiv | den/det forøva + substantiv | forøva + substantiv | forøvende |
| forøvd + substantiv | forøvd + substantiv | den/det forøvde + substantiv | forøvde + substantiv | |
| forøvet + substantiv | forøvet + substantiv | den/det forøvede + substantiv | forøvede + substantiv | |
| den/det forøvete + substantiv | forøvete + substantiv | |||