Bokmålsordboka
forøke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forøke | forøker | forøka | har forøka | forøk! |
| forøket | har forøket | |||
| forøkte | har forøkt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forøka + substantiv | forøka + substantiv | den/det forøka + substantiv | forøka + substantiv | forøkende |
| forøket + substantiv | forøket + substantiv | den/det forøkede + substantiv | forøkede + substantiv | |
| den/det forøkete + substantiv | forøkete + substantiv | |||
| forøkt + substantiv | forøkt + substantiv | den/det forøkte + substantiv | forøkte + substantiv | |