Bokmålsordboka
fortvilet, fortvila, fortvilt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fortvila | fortvila | fortvila | fortvila |
| fortvilet | fortvilet | fortvilede | fortvilede |
| fortvilete | fortvilete | ||
| fortvilt | fortvilt | fortvilte | fortvilte |
Betydning og bruk
Eksempel
- et fortvilet rop om hjelp;
- kjempe fortvilet;
- ikke se så fortvilet ut
- svært vanskelig, umulig (1)
Eksempel
- situasjonen er fortvilet