Bokmålsordboka
forta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forta | fortar | fortok | har fortatt | forta! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortatt + substantiv | fortatt + substantiv | den/det fortatte + substantiv | fortatte + substantiv | fortakende |
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- forta seg
- forsvinne, gi seg
- smertene fortok seg;
- populariteten vil forta seg
- anstrenge seg, ta hardt i
- han fortar seg ikke, den karen